Aksjon Forsvar Dagens Uføretrygd

(historisk side)

Aksjon Forsvar Dagens Uføretrygd ble dannet i 2010. Aksjonens hjemmeside forliste i 2017. Her er en gjenskaping av noe av innholdet.

Forsvar Dagens Uføretrygd er en aksjonsgruppe som ble opprettet på en konferanse for fagforeninger og brukerorganisasjoner 22. mars 2010.


Arrangører var: EL & IT Forbundet Rogaland, Fagforbundet Akershus, Fagforbundet Buss og Sporveisbetjeningens Forening, Fagforbundet Lillehammer avd. 59, Fagforbundet Nittedal avd. 085, Fagforbundet avd. 196, Fagforbundet Østre Toten avd. 347, Fellesforbundet avd. 246 Oslo og Akershus Hotell og Restaurantarbeiderforening, Fellesorganisasjonen(FO), FO Akershus, FO Hordaland, FO Oslo, FO Sør-Trøndelag, Forsvar offentlig pensjon, Handel og Kontor Oslo-Akershus, Heismontørenes Fagforening, Jernverksklubben, Kvinner på tvers, LO i Bergen, LO i Gjøvik,Land,Toten og Etnedal, LO i Namsos og omegn, LO i Oslo, LO i Stavanger, LO i Sør-Gudbrandsdal, LO i Tromsø, LO i Trondheim, Norges Handikapforbund, Norsk Tjenestemannslag avd. 11, Oslo Bygningsarbeiderforening, Raufoss Jern og Metall, Rørleggernes Fagforening, Tømrer og Byggfagforeningen, Utdanningsforbundet Oslo og For Velferdsstaten

Arbeidsutvalg: Marianne Krogh, Merethe Ruud og Bjørn Tore Egeberg.

 

Stortinget vedtok uførereformen 12.desember 2011

Det ble ikke gjort store endringer i Regjeringens forslag. Dermed er følgende vedtatt:

  • Uføretrygden beskattes som arbeidsinntekt
  • Uføretrygden økes lik at alle sitter igjen med samme inntekt etter skatt
    • men det er ikke avklart hva som skjer med Bostøtte og andre stønader som er knyttet til lav brutto inntekt
  • Det behovsprøvede barnetillegget beholdes, men skal vurderes på nytt om kort tid
  • Uføre får lavere alderspensjon, ved at pensjonsopptjeningen stopper ved 62 år, og ved at det innføres såkalt levealderjustering. I første omgang skjermes eldre uføre for halvparten av kuttet som ligger i levealderjusteringen

Forsvar Dagens Uføretrygd ser at Stortinget har vedtatt de endringene som vi har advart mot. Men debatten om uføres vilkår slutter ikke nå. Det må mobilliseres for å beholde det behovsprøvede barnetillegget. Det er stor fare for at Regjeringen vil foreslå å fjerne dette i forbindelse med behandlingen av ingrering av flyktnninger og innvandrere.

Kampen om alderspensjonen for uføre vil også fortsette. Vi tror det er mange som vil reagere kraftig når det blir kjent at uføre går sterkt ned i inntekt ved overgang til alderspensjon. For mange vil dette bety en alderdom i fattigdom. Samtidig ser vi at Høyres Torbjørn Røe Isaksen vil kuttte enda mer i uføres alderspensjon. Vi oppfordrer Røe Isaksen til å si fra seg Stortingslønna ett år, og gå ned på garantipensjon, sånn at han vet hva han snakker om i framtida.

Stortinget gjorde følgende endring i Regjeringens forslag:

Fra komiteens innstilling:

Komiteen mener at den avkortingen som regjeringen legger opp til er for høy for enkelte grupper. Dette gjelder spesielt de som på grunn av lav inntekt før uførhet vil motta minsteytelsen i den nye uføretrygden. Det vises i denne sammenheng til at enkelte med lav inntekt før uførheten vil kun sitte igjen med 11 kroner av en lønnsinntekt på 100 kroner etter skatt og avkorting av trygd. Komiteen mener denne avkortningen er for sterk, og at insentivene til å ta i bruk inntektsevnen dermed vil bli for svak.

Komiteen viser til at forslagene i Prop. 130 L (2010-2011) sikrer at uføre ikke kan tape penger på å øke arbeidsinntekten, slik det faktisk er i dagens system. Forslagene sikrer at to uføre med lik arbeidsinntekt og likt beregningsgrunnlag får om lag lik samlet inntekt, uavhengig av innvilget uføregrad, og forslagene gjør at det blir en nær sammenheng mellom hvor stor andel av inntekten som har falt bort og hvor stor andel av full uføretrygd som blir utbetalt. Det vil være en stor fordel å beholde disse gunstige effektene av regjeringens forslag.

Komiteen peker på at regjeringen har foreslått at inntekt før uførhet ikke skal settes lavere enn 3 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Ved å øke denne grensen vil avkortingen reduseres for uføre med minsteytelse og lav inntekt før uførhet. Dette vil kunne føre til at flere uføre som også har arbeidsinntekt får en samlet inntekt som er høyere enn den inntekten de har hatt tidligere. Dette må imidlertid vurderes opp mot at uføre med minsteytelsen har en relativt lav inntekt.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at de maksimale avkortingssatsene for uføre med minsteytelsen bør reduseres ved å øke den nedre grensen for inntekt før uførhet fra 3 til 3,3 grunnbeløp for gifte og samboende pensjonister og til 3,5 grunnbeløp for enslige. Dette vil redusere de maksimale avkortingssatsene til om lag 70 pst. for begge gruppene.

Flertallet foreslår derfor å endre andre ledd i § 12-8 Fastsetting av inntekt før og etter uførhet fra lovforslaget, som sier at inntekt før uførhet ikke kan settes lavere enn 3 ganger grunnbeløpet. Flertallet foreslår at inntekt før uførhet ikke settes lavere enn 3,3 ganger grunnbeløpet for gifte og samboere. For enslige skal inntekt før uførhet ikke settes lavere enn og 3,5 ganger grunnbeløpet for gifte.

Flertallet fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

"§ 12-8 andre ledd skal lyde:

Inntekt før uførhet skal ikke settes lavere enn

  • a) 3,3 ganger grunnbeløpet for personer som lever sammen med en ektefelle (se § 1-5) eller med en samboer i et samboerforhold som har vart minst 12 av de siste 18 månedene,

  • b) 3,5 ganger grunnbeløpet for enslige,

  • c) 4,5 ganger grunnbeløpet for medlemmer som fyller vilkårene for rett til minsteytelse som ung ufør."

Flertallet viser ellers til regjeringens forslag til øvrige bestemmelser i § 12-8 og slutter seg til dette.

 

 

 

Vår gjennomgang av stortingsbehandlingen om ny uføretrygd og Innstilling fra arbeids- og sosialkomiteen om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon til uføre)

Innst. 80 L (2011-2012)

Hva ble vedtatt?

Uføres alderspensjon

Regjeringens forslag gikk glatt og enstemmig gjennom. Det betyr:

  • Levealderjustering innført, med delvis skjerming (0,25 prosentpoeng) for årskullene 1944-1951. Levealderjustering vurderes på nytt i 2018. Vurderingen skal skje ut fra en helhetlig vurdering der observasjoner av arbeidsføres tilpasning og utviklingen i antall uføre vektlegges. Uføres alderspensjon skal stå i et rimelig forhold til arbeidsføres alderspensjon.
  • Opptjening til alderspensjon stopper ved 62
  • I sum blir dette kraftige kutt i uføres alderspensjon, sånn som vi advarte mot.

Komiteen kosta på seg følgende gullkorn: Økonomisk vil det kunne lønne seg for den enkelte å bli uføretrygdet fremfor å ta ut alderspensjon, blant annet fordi den årlige alderspensjonen blir høyere når den tas ut senere.

Også vel verdt å merke seg at Frp er mot levealderjustering, både for uføre og for øvrige alderspensjonister. Frp betrakter det nye pensjonssystemet som en sparereform, der hensikten er å spare statens utgifter og redusere folks pensjoner.

Ny uføretrygd

Her er vår store seier:

  • Full kompensasjon for skatteomlegginga til minstepensjonister
  • Full kompensasjon for skatteomlegginga for unge uføre

Men, dette betyr jo også at vi tapte spørsmålet om skattlegging. Dermed er nå både offentlig og privat tjenestepensjon , bostøtte og alle kommunale støtteordninger satt i spill.

Fribeløpet og anledning til å kombinere arbeid og trygd

Det er vedtatt et fribeløp på 0,4 G. Inntekt over 0,4 G. Hvis man tjener mer , avkortes uføretrygden med 66 % av det overskytende. Altså hvis du tjener 1000 kr mer enn 0,4 G, så blir uføretrygden redusert med 660 kr. Her er det unntaksregler for personer som får over 66 % av tidligere inntekt i uføretrygd (gjelder alle som får minsteytelsen på 2,48 G). Her førte Stortingsbehandlingen til at denne gruppa får mindre avkorting når de tjener mer enn fribeløpet (mindre enn det som lå i regjeringas forslag.)

For den lille gruppa som tjener mellom 31 000 og 79 000 er dette et stort tilbakeskritt. At dette passer med Arbeidslinja er umulig å forstå. For den mikroskopiske gruppa som kan kombinere full uføretrygd med inntekt over 79 000 er det et framskritt.

Barnetillegget

Her er vår lille seier. Det behovsprøvde barnetillegget videreføres. Men alle unntatt SV og Rødt er for å kutte det, og det er varslet at saken kommer opp på nytt.

Frp har reist ekstremforslaget at samlet uføretrygd, inkludert barnetillegg, maksimalt kan utgjøre 80 pst av tidligere inntekt. Frp fremmer forslaget uten forbehold. Dette forslaget betyr at et par med tre barn, der begge er 100 % uføre , og som tidligere hadde svært lave inntekter, ikke vil få behovsprøvet barnetillegg.

Diskusjonen og partienes markeringsbehov

AP, SV og Sp leverer felles generelle merknader. Frp, Høyre og Krf leverer hver sine. Så det er tilsynelatende fire forskjellige politiske syn på uføretrygd. Men ikke i praksis. Krf står veldig nær regjeringspartiene i sine merknader, mens Høyre og Frp har inngått forlovelse med tanke på ekteskap. Så bildet i stortingssalen er at det er de mørkeblå mot sentrum, og at det ikke finnes noen venstreopposisjon.

De mørkeblå skriver så blekket spruter om økningen i antall uføretrygdede, og legger kilovis av premisser for å foreslå kutt i uføretrygd og ytterligere kutt i alderspensjon. Men når de er ferdig med ideologiske markeringer, og kommer til det punktet at de må legge fram konkrete forslag, er det ganske tynt:

  • De angriper det behovsprøvde barnetillegget
  • De vil gjøre nåløyet trangere for unge uføre. Det er nok fare for at NAV merker seg dette. Frp står alene bak forslaget om at ingen under 40 år skal tilbys (!) varig uføretrygd, med mindre det er helt åpenbart at de aldri vil kunne delta i arbeidslivet. Til gjengjeld vil Frp at den lille gruppa av unge uføre som blir godtatt av deres opplegg skal få høyere uføretrygd enn i regjeringens opplegg.

Vi ser allerede at mange går alt for lenge på arbeidsavklaringspenger, uten håp om noen annen avklaring enn at "NAV må vel gi opp til slutt". Høyrepropagandaen vil gjøre at det blir enda vanskeligere for unge uføre å få et vedtak om uføretrygd. Dette er spesielt ille for personer med psykiske lidelser.

Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti:

Forslag 1

Stortinget ber regjeringen legge frem en helhetlig gjennomgang av bostøtteordningen i god tid før ikrafttredelse av ny uføretrygd.

Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:

Forslag 2

Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2013 legge frem en egen handlingsplan for å sikre at unge får en sammenhengende støtte og tålmodig innsats for å begrense nye tilfeller med unge under 40 år på varig uføretrygd.

Forslag fra Fremskrittspartiet:

Forslag 3

Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovforslag som ivaretar prinsippet om at ingen under 40 år skal tilbys varig uføretrygd, med mindre det er helt åpenbart at de aldri vil kunne delta i arbeidslivet.

Forslag 4

Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovforslag der de med ytelsen "ung ufør" sikres en minsteytelse tilsvarende 3,30 G, uavhengig av sivilstand.

Forslag 5

Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovforslag der de med ytelsen "ung ufør" sikres en tilleggsopptjening tilsvarende 4,8 G, etter at det er tatt høyde for økt skatt.

Forslag 6

Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringer slik at samlet uføretrygd, inkludert barnetillegg, maksimalt kan utgjøre 80 pst. av tidligere inntekt.

Forslag 7

Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringer slik at faktisk trygdetid legges til grunn når man flytter permanent ut av Norge.

Forslag 8

Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringer slik at faktisk trygdetid legges til grunn ved beregning av minsteytelsen for flyktninger.

Forslag 9

Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringer slik at friinntektsgrensen settes til 0,75 G.

Forslag 10

Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringer slik at enkelte ikke får høyere inntekt sammenliknet med det de tidligere har hatt, uten at uføregraden revurderes, og slik at effekten av 80-prosentgrensen fjernes.

Forslag 11

Stortinget ber regjeringen endre beregnings-reglene slik at de tre beste av de siste ti årene før uførheten oppsto danner beregningsgrunnlaget for ny uførestønad.

Forslag 12

Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en vurdering over hvordan dagens avkortingsregler slår ut for de med høy inntekt.

Forslag 13

Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringer slik at følgende gradering av grensen for å komme inn i uføreordningen blir ivaretatt: 20 - 30 - 40 - 50 - 60, 80 og 100 prosent varig redusert arbeidsevne.

Forslag 14

§ 12-8 andre ledd skal lyde:

Inntekt før uførhet skal ikke settes lavere enn 3,5 ganger grunnbeløpet. For medlemmer som fyller vilkårene for rett til minsteytelse som ung ufør, skal inntekten før uførhet ikke settes lavere enn 4,5 ganger grunnbeløpet.

Forslag 15

Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige lovendringer som opphever levealdersjustering for alderspensjon.

Forslag 16

Stortinget ber regjeringen innlede et samarbeid med Den norske legeforening om å utvikle nye måter å vurdere behovet for uførepensjon på og komme tilbake til Stortinget med egen sak om dette i god tid før iverksettingstidspunktet for ny uføretrygd.

Forslag fra Høyre:

Forslag 17

Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en ny ordning for barnetillegg for både arbeidsavklaringspenger og uføretrygd, med sikte på en ordning som i større grad sikrer at det lønner seg å jobbe.

Forslag fra Kristelig Folkeparti:

Forslag 18

Stortinget ber regjeringen legge fram forslag til en ordning som innebærer at uføretrygdede under 40 år får en tettere oppfølging fra Nav gjennom for eksempel et årlig oppfølgingsmøte.

Forslag 19

§ 12-7 skal lyde:

Det er et vilkår for rett til uføretrygd at evnen til å utføre inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) er varig nedsatt med minst 20 pst.

Uføretidspunktet er tidspunktet da inntektsevnen er varig nedsatt med minst 20 prosent.

Ved vurderingen av hvor mye inntektsevnen er nedsatt, legges det vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, arbeidsmuligheter på hjemstedet eller andre steder der det er rimelig at vedkommende tar arbeid. Inntektsmulighetene i ethvert arbeid som vedkommende nå kan utføre (inntekt etter uførhet) sammenlignes med inntektsmulighetene som vedkommende hadde før uføretidspunktet (inntekt før uførhet). Dersom sykdommen, skaden eller lytet har redusert inntektsevnen gradvis over flere år, kan det tas utgangspunkt i inntektsevnen før sykdommen, skaden eller lytet oppstod.

§ 12-10 første og andre ledd skal lyde:

Det er et vilkår for at en hjemmearbeidende ektefelle skal få rett til uføretrygd, at evnen til å utføre arbeid i hjemmet (arbeidsevnen) er varig nedsatt med minst 20 prosent.

Uføretidspunktet er tidspunktet da arbeidsevnen er varig nedsatt med minst 20 prosent.

 

Om høringsnotat om offentlig uførepensjon
Notat skrevet av Jan Mønnesland på oppdrag av Forsvar offentlig pensjon.

Arbeidsdepartementet la 21. juni fram et høringsnotat om ny offentlig uførepensjon, tilpasset de endringene i folketrygdens uføretrygd som ble vedtatt i 2011 og er planlagt å tre i kraft i 2015. Høringsfristen er 22. august.

Endringene i folketrygden innebærer at en går over fra å skattlegge uføreytelsene som pensjonsinntekt til å beskatte dem som lønnsinntekt. Nivået på ytelsene er økt i tråd med dette, med sikte på at nettoytelsen etter skatt skal bli som før. Også tjenestepensjonens uføreytelser blir berørt av skatteendringen. Det var derfor forutsatt at offentlig uførepensjon måtte økes, slik at en også her fikk kompensert for skatteøkningen. Det ble i lovproposisjonen varslet at en ville ha en prosess med organisasjonene for å komme fram til et nytt nivå på tjenestepensjonenes uføreytelser.

Prosessen fram mot høringsnotatet

I kommunal sektor er reglene for offentlig tjenestepensjon en del av tariffavtalen, og dermed forhandlingssak. I protokollen fra mellomoppgjøret 2013 heter det bl.a. følgende:

"Partene konstaterer at det ikke er tilstrekkelig grunnlag for å forhandle om uførepensjon som en del av årets oppgjør. Slike forhandlinger må skje ved en felles prosess med resten av offentlig sektor på et senere tidspunkt". Det heter videre at eventuell uenighet i disse forhandlingene kan bringes inn i hovedoppgjøret 2014.

I statlig sektor (SPK mm) er tjenestepensjon også en forhandlingssak, det følger av forhandlingsretten nedfelt i hovedavtalen. Her er dette ikke en del av tariffavtalen, reglene fastlegges ved lov. Den vanlige prosedyren er at en forhandler seg fram til enighet eller en bruddprotokoll før et lovforslag behandles i stortinget. Tas forhandlinger utenom hovedoppgjørene vil en i staten være bundet av fredsplikten fram til etterfølgende tariffrevisjon.

Det som har skjedd i denne saken er et åpenlyst brudd med disse rutinene. Det har vært møter med organisasjonene høsten 2012 og vinteren 2013. Her har departementet lagt fram sitt opplegg for ny offentlig uførepensjon. Organisasjonene har så kunnet levere inn sine kommentarer etter møtene. Organisasjonene har levert inn viktige motforestillinger til departementets opplegg, siste gang i felles brev etter orienteringsmøte i departementet 6. mars 2013. I brevet av 6. mars heter det bl.a.: "Det forutsettes at de endelige regler for tilpasning av uførepensjon i de offentlige tjenestepensjonsordningene til endret uføretrygd i folketrygden, blir utformet i en forhandlingsprosess som omfatter hele offentlig sektor og overføringsavtalens dekningsområde." Det er derfor ganske spesielt at departementet går ut med et høringsnotat som bare rent marginalt er justert etter dette møtet. En slik praksis ligger langt unna det en forstår med forhandlinger.

Høringsnotatet legger opp til at en etter høringsfristen skal lage en endelig proposisjon til Stortinget. Med mindre en gjennomfører reelle forhandlinger med organisasjonene både i kommunal og statlig sektor før en slik proposisjon legges fram, vil dette være et klart brudd med forhandlingsretten.

Høringsnotatets opplegg

Fra bruttopensjon til påslagsmodell

På samme måte som alderspensjonen er offentlig uførepensjon en bruttomodell. Ved full opptjening og 100 % uførhet gir pensjonen en brutto dekning på 66 prosent av sluttlønn. Folke­trygdens uføreytelser samordnes med dette bruttobeløpet. Samlet utbetaling blir lik tjenestepensjonens bruttonivå pluss en samordningsgevinst på minimum ¼ G.

I det nye forslaget skal tjenestepensjonens uføredel være en netto tilleggsytelse til folketrygden. I utgangspunktet er ideen at en skal komme nokså likt ut, dvs. at tjenestepensjonens påslag skal tilsvare det dagens bruttoytelse overstiger folketrygdens dekning.

"Forenklet" beregningsmodell for ny uføredekning i tjenestepensjonen

Enkelt sagt er forslaget at tjenestepensjonens uføredel skal være på 3 prosent av beregningsgrunnlaget (sluttlønn), pluss et tillegg på 0,25 G. Dette gjelder for sluttlønn opp til 6 G. Den delen av inntekten som er mellom 6 og 12 G får en prosentsats på 69, det skyldes at den nye uføretrygden fra folketrygden har en dekning på 66 prosent opp til 6 G og ingen ytelse for inntekter over dette. De som ikke har verken arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd fra folketrygden får 69 prosent fra første sluttlønnskrone.

Dette er en langt mer stilisert modell enn dagens opplegg. Det innebærer at noen vil tape og andre vil vinne på opplegget.

Samlet sett gir modellen et svakere ytelsesnivå enn dagens opplegg for de som har uføretrygd fra folketrygden. Departementet begrunner dette med at de synes "det gjennomsnittlige nivået i dag er svært høyt". Til gjengjeld gir modellen noe bedre ytelser for de som kombinerer tjenestepensjonens ytelse med arbeidsavklaringspenger fra folketrygden.

Arbeidsavklaringspengene er en stønad innført av departementet som en sammenslåing av en del tidligere korttidsytelser. Det har aldri vært en prosess med organisasjonene om utformingen av disse stønadsformene. Det virker derfor urimelig å trekke inn disse stønadene nå, som et argument for å kutte ned dekningen for de som mottar uføretrygd.

Det heter i lovproposisjonen som la fram forslaget til ny uføretrygd fra folketrygden (Prop 130 L (2010-2011)) bl.a.:

"Omleggingen av uføreytelsen i folketrygden innebærer en vekst i brutto ytelse kombinert med økt skatt. Uten endring i tjenestepensjonsordningene, vil offentlig ansatte kunne få en klart dårligere uføreordning enn tidligere. Regjeringen legger til grunn at offentlige ansattes uføretrygd skal økes så mye at skatteomleggingen ikke fører til økt kjøpekraft".

Det er et klart brudd på dette løftet når høringsnotatet foreslår et opplegg som gjennomgående gir redusert dekning for offentlige pensjonister med uføretrygd.

Urimelig fordelingseffekt

Ved den stiliserte modellen fjerner en den profilen som i dag ligger innbakt i samordnings­fordelene. Et viktig element her er at samordningsfordelene gir uttelling for de som har deltid. Særlig for de med lave deltidsbrøker er dette en viktig del av ytelsene fra den offentlige uførepensjonen. Dette er i stor grad personer med lav inntekt og med beskjedne nettoytelser fra tjenestepensjonen når en ser bort fra samordningsfordelene. Disse vil derfor tape mer på den foreslåtte modellen enn øvrige tjenestepensjonister.

Det ble lagt stor vekt på dette i det svarbrevet samtlige hovedorganisasjoner sendte til departementet etter at departementet presenterte sitt opplegg 6. mars. Det ble samtidig påpekt at en kom skjevt ut når departementet baserte sine effektberegninger på tallmateriale for statens del. Det er viktige forskjeller mellom statlig og kommunal sektor når det gjelder inntektsprofil og graden av deltidsarbeidet. Det ble dokumentert i brevet hvordan dette fikk stor betydning når en skal illustrere virkningen av beregningsmodellen.

Det er en viss endring i modellen fra møtet med organisasjonene 6. mars til høringsnotatets oppsett, ved at det nominelle tillegget for inntekt opp til 6 G er økt fra 0,20 til 0,25 G. Det betyr noe. Samtidig har departementet ikke sørget for å legge fram et beregningsmateriale som viser også kommunal sektor. Det er en alvorlig svakhet, og gjør at en ikke har tilstrekkelig materiale til å få en forsvarlig behandling av forslaget. Det som uansett virker åpenbart, er at de som taper er de med lav deltid og de med sluttlønn over 300.000 kroner.

En slik behandling av store grupper ytelsesmottakere virker urimelig, og er klart i strid med de løftene som ble gitt i Prop 130 L (2010-20011).

Omregning av ytelsen for de som i dag får uførepensjon

Punktene ovenfor gjelder tilpasningen til ny uføretrygd fra folketrygden. En tar så langt sikte på at denne skal innføres fra 2015 av, og vil gjelde for de som får innvilget uføretrygd fra det tidspunkt. De som i dag har uføredekning fra folketrygden vil også få denne beskattet som lønnsinntekt, og skal få konvertert sitt stønadsnivå slik at en etter skatt skal komme likt ut som før. Det var forutsatt i Prop 130 L (2010-2011) at også tjenestepensjonens uførepensjon skulle konverteres på tilsvarende måte.

Dette ser høringsnotatet bort fra. Her velger en å beholde tjenestepensjonens nettoytelse (dagens brutto tjenestepensjonsnivå minus folketrygdens del av dette) nominelt uendret. Det begrunnes med at for de med lav inntekt vil konverteringen av folketrygdens del gi tilstrekkelig kompensasjon, og at for de med høyere inntekter vil dette ikke bety så veldig mye.

Konverteringen av folketrygdens uføredel skjer ut fra dagens skattebegrensninger, og regnes ut fra at en ikke har andre inntekter enn folketrygdens uføredekning. Da gir skattebegrens­nings­regelen sterkt utslag for lave inntekter. Når en legger tjenestepensjonens nettodel oppå dette gir det en skatteøkning som kan bli ganske påtakelig. For de lave inntekter vil derfor tjenestepensjonens nettodel gi en skatteøkning etter dagens regler som kommer på linje med det en får etter overgang til lønnsskatt.

Problemet er at denne logikken videreføres også for de inntektene som ikke berøres like sterkt av skattebegrensningsreglene etter dagens system. Høringsnotatet viser i den sammenheng til at det var de med inntekt over 560.000 kroner som tapte på skatteomleggingen i 2011. Det er riktig nok, men det nivået er ikke det samme som hvem som vil tape ved at en går over til lønnskatt uten å oppjustere nivået på netto tjenestepensjon. Her vil tapet ved departementets opplegg slå inn på et langt tidligere tidspunkt, anslagsvis rundt 300.000 kroner (dette må det regnes nærmere på).

Dette innebærer et klart brudd med de entydige løftene fra Prop 130 L (2010-2011) om at en skulle gi en tilsvarende krone-for-krone-konvertering av tjenestepensjonens ytelser som det en gjør for folketrygdens del.

Spesielt sterkt vil dette ramme de som har uførepensjon fra tjenestepensjonen uten å få ytelser fra folketrygden. Det vil bl.a. gjelde personer med uføregrad lavere enn 50 prosent. Departementet er klar over dette, og varsler at her bør en se nærmere på hva en skal gjøre for denne gruppen.

Endret overgangsalder

I dag beholder en utføreytelsen fram til pensjonsalder. For de fleste offentlige stillingene er pensjonsalderen 70 år. Dette foreslås endret til 67.

De som i dag går over på alderspensjon ved alder 70 får uansett alderspensjonen beregnet som om en hadde tatt ut denne fra 67 år. Det som får betydning, er at uførepensjonen ikke levealdersjusteres. I de tre årene fra 67 til 70 får en dermed noe lavere utbetaling pga. denne endringen.

Barnetillegget

Også dette tillegget må tilpasses at en går over til en påslagsmodell samtidig som ytelsen skal skattes som lønnsinntekt.

Departementet er ikke fornøyd med en ren teknisk tilpasning som gir netto uendret ytelse etter skatt. I selve lovutkastet legger en opp til en slik nøytral teknisk justering. Samtidig sier departementet at de synes barnetillegget er for høy, og setter opp et par alternative forslag som kan redusere ytelsesnivået. Det ene er å begrense ytelsen til maksimalt 2 barn. Det andre er å gi ytelsen som et nominelt tillegg per barn i stedet for å la ytelsen bestemmes av pensjonsgrunnlaget. En ber om kommentarer fra høringsinstansene om dette.

Dette har ikke vært tatt eksplisitt opp på de tidligere møtene med organisasjonene, og er derfor heller ikke kommentert i organisasjonenes skriftlige kommentarer. Det virker unødig innstrammende å skulle begrense en slik ytelse som i omfang er av beskjeden betydning.

- - - - -

Det er en rekke andre elementer i høringsnotatet, som det kan være grunn til å sette seg nærmere inn i. Notatet finner en ved å følge linken nedenfor.

http://www.regjeringen.no/nb/dep/ad/dok/hoeringer/hoeringsdok/2013/horing-av-forslag-til-ny-uforeordning-i-.html?id=731459

 

Torbjørn Røe Isaksen bløffer

av Arne Byrkjeflot

Høyres Torbjørn Røe Isaksen forsvarer kutt i uføres alderspensjon med at det er urimelig at en ufør skal få mer i alderspensjon enn en som jobber til 64 år. Røe Isaksen bløffer.


Går du av som AFP-pensjonist ved 64 års alder i år og har tjent 400 000 siden du var 22 så får du en alderspensjon på 235 000 når du blir 67. Om den samme personen med samme lønn fra 22 år blir ufør ved 60 års alder så får han en alderspensjon på 196 000 fra 67 år. Synes ikke Røe Isaksen 40 000 i tap er nok? Når ble det mer?


Det er faktisk gode grunner for at en ufør skal ha mer og ikke mindre enn en som er i jobb til 64.


o Du kan forberede deg på pensjon, uførhet er uforutsett. Du rekker ikke å nedbetale lån.
o Uførhet fører til lavere lønn i mange flere år enn pensjon.
o Uføre har ofte store helseutgifter og må leie hjelp til mer.


Neste offer for høyre og FrP er barna til de uføre. De varsler en gjennomgang av barnetillegget som i dag er på 0,4 G = 34 000 pr barn.

Det er i dag 30 000 barn av uføre. Sjølsagt er det uføre som har brukbar råd. Men uføre har gjennomgående lavere pensjon og er oftere enslige enn vanlig. Det går ikke an å snakke om fattidomsbekjempelse samtidig som en går løs på barna til uføre.

Nytt kutt for uføre

- men ikke så stort kutt som regjeringen ønsket.

Det er ikke så mange uføretrygdede som har barn. Disse barna opplever at familien har dårligere råd enn vennenes familie. Reglene om barnetillegg til uføretrygdede endrer ikke på det. Likevel har kutt i barnetillegget vært et mål for mange som har deltatt i debatten om uføretrygd. Det er en utbredt vrangforestilling på Løvebakken at uføre med barn kunne ha vært i jobb om bare ikke ytelsene fra NAV var så høye. Høytlønna stortingspolitikere og regjeringsmedlemmer hører ikke på fornuft. Nå har de gjennomført det første kuttet i barnetillegget, og det er grunn til å frykte at det kommer fler.

De nye reglene tar sikte på å sementere fattigdommen. De som hadde brukbar arbeidsinntekt før uførhet får beholde barnetillegget som i dag. De som hadde lav inntekt som følge av deltid eller at jobben var dårlig betalt får kutt i barnetillegget, på en slik måte at summen av uføretrygd og barnetillegg kuttes ved 95 % av tidligere inntekt.

Den nye bestemmelsen blir: Barnetillegg påvirkes ikke av at uføregraden er lavere enn 100 prosent. Dersom uføretrygd tillagt barnetillegg utgjør mer enn 95 prosent av inntekt før uførhet, se § 12-9 første og andre ledd, reduseres barnetillegget. Ved flere barnetillegg fordeles reduksjonen likt på alle barnetilleggene. Barnetillegget prøves deretter mot forsørgerens inntekt, se § 12-16.

Unio og KLP hevder at ansatte i stat og kommune som blir uføre kan miste opp til 25000,- i året som følge av Stoltenberg-regjeringens forslag til ny ordning for offentlig uførepensjon. Regjeringen har tidligere lovt å øke offentlig ansattes uføreytelse så mye at skatteomleggingen fra 2015 ikke fører til redusert kjøpekraft for offentlig ansatte. Vi oppfordrer alle til å støtte og slutte opp om aktiviteter fra Forsvar Offentlig Pensjon og fagforbundene i offentlig sektor.

Forsvar Dagens Uføretrygd uttalte når ny uføretrygd ble vedtatt at det var foretatt et usosialt kutt i aldrespensjonen til uføre. Men denne utsatte gruppa skal visst aldri få fred. Høyre og Frp varsler nå enda et kutt i alderspensjonen, gjennom at den skal "levealderjusteres fullt ut". Sagt på en annen måte: Høyere levealder blant yrkesaktive brukes som argument for å kutte i uføres alderspensjon. Dette må ikke få lov til å skje uten kamp.